Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.Huset er stort sett en kopi med gjenbruk av detaljer i tre, og med gammel tegl i syn­lig murverk. Nordfløyen med karnapp er fra 1600-årene og vindfløyen bærer årstal­let da James Collett overtok gården. Fløyen mot Kirkegata er oppført i flere etapper på 1700-tallet. Gården ble sterkt skadet under Carl Xlls beleiring av Akershus, og annen etasje og taket måtte delvis fornyes. Sin nåværende form, med symmetrisk fasade etter barokkens krav, fikk gården ca 1760. Gården består idag av fire fløyer rundt et gårdsrom. Tre av svalgangene er innelukket med vegger av utmurt bind­ingsverk. I annen etasje finnes en rekke klassisistiske interiører fra John Colletts tid - 1790-årene - deriblant den store salen på hjørnet. Den indre fløyen mot vest inneholdt soverom for tjenerskapet. Sørfløyen hadde bryggerhus i underetasjen og kjøkken i overetasjen. Gården hadde opprinnelig enda et gårdsrom, omgitt av uthusene for eiernes mangfoldige virksomheter.

Familien Collett eide gården i perioden 1703­ - 1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel i gården. Bygningen ble revet i 1939.


Collett- og Cappelengården <BR>Før rivingUtstillinger i Collett- og Cappelengården

Slekten, gården og byen

Familien Collett i
Christiania 1686 - 1821

Bøker, bolig og butikk

J.W. Cappelens Forlag
og Collettgården 1829-2004