27. november 1909 ble Bergensbanen høytidelig åpnet av kong Haakon VII.
Blant Arbeiderminnene i Norsk Folkemuseums arkiv finnes skildringer av slitet som skulle til for å anlegge en jernbanelinje fra vest til øst i Norge
Om livet på arbeidsbrakkene forteller en av «sluskene»:
«Sommarstid for det mye med luffere og profesjonelle kortspellere etter Bergensbanen. Det var mye juksespelling; men blei det merka, fikk juksemakeren juling og blei jaga fra brakka. Om vinteren hendte det at vi ikke kom ut på grunn av uværet. Brakka vår lå på en liten haug, så det var lett å måke vekk snøen. Mens uværet rasa som verst, kunne vi ikke se handa, og hvis det var en ute etter vann, måtte det stå en kar i brakkedøra og rope, for at vann, henteren ikke skulle gå seg bort. Et brakkelag måtte grave tunnell for å komma ut, så det kunne væra mye snø»
Arbeidet med innsamling av arbeiderminner – og husmannsminner – pågikk fram til 1962, og resulterte i et stort minnemateriale som fortsatt er tilgjengelig på Norsk Folkemuseum. Deler av materialet ble bearbeidet og utgitt i bokform:
«Fra papirindustrien»,
«Fra sagbruk og høvleri»,
«Husmannsminner»,
«Renhårig slusk»,
«Jernbaneminner» (arkivmaterialet finnes på Norsk Jernbanemuseum)