Både forskning og formidling knyttet til hjem og boskikk har helt fra begynnelsen stått sentralt i Norsk Folkemuseums virksomhet. Av de tidligste bygningene som ble oppført på museet på Bygdøy, var de fleste bolighus, og en av de første vitenskapelige oversiktsverkene som her i landet ble skrevet om emnet, Harrys Fetts Gamle norske hjem, ble utgitt av museet i 1903.
Menneske og bomiljø
I perioden 1995 – 2000 ledet Norsk Folkemuseum prosjektet «Menneske og bomiljø» som var et forskningsprosjekt med deltagelse av forskere ved en rekke kulturhistoriske museer. Dette prosjektet hadde som overordnet mål, med boligen som utgangspunkt, å øke forståelsen av hjemmets betydning og av dagliglivets kultur i Norge i etterreformatorisk tid. Den overordnete problemstillingen var å forstå forholdet mellom menneske og dets materielle omgivelser, og mellom individ og samfunn. Prosjektet resulterte i flere doktoravhandlinger, monografier og artikkelsamlinger.
Wessels gate 15 og Stiklestadlåna
I 1999 innledet museet det store prosjektet OBOS-gården – Wessels gate 15, som omfattet innredning av «hjem» fra Oslo i perioden 1879 – 2002. Prosjektet ble avsluttet i 2009 og ble fulgt av nyinnredning i Stiklestadlåna fra Verdalen i Trøndelag.
Enerhaugen
I 2010 – 2012 nyinnredes fem små hus fra arbeiderforstaden Enerhaugen i Oslo. To av disse husene er innredet for bruk i levendegjøring, mens de tre andre innredes etter samme metode som Wessels gate 15, og skal vise hjem fra 1900, 1920 og 1950.
Kompetanseoppbygging
Som resultat av «Menneske og bomiljø», Wessels gate 15 og Stiklestadlåna, har det i de senere år pågått en kontinuerlig kompetanseoppbygging på Norsk Folkemuseum på feltet boskikk, hjemideologi og presentasjon av «hjem» på museum.
Hjemmet er et mikrokosmos som på mange plan avspeiler samfunnet. Her vises endringer i klasse- og familiestruktur, i norm- og verdisystemer, teknologisk utvikling og estetiske strømninger, materialisert gjennom boskikken.
.